Tok doktorgrad hos Optimar

Robotisert vasking basert på maskinsyn-teknologi og kunstig intelligens ble utviklet gjennom to doktorgradsavhandlinger hos Optimar.

Optimar er et selskap som satser på kunnskap og innovasjon. Et ønske om å skape verdi for kundene og hele fiskerinæringen har gjort det naturlig å knytte til seg ekspertise som kan skape det neste store i sjømatnæringen.

Siden 2016 har derfor to ansatte, Emil Dale Bjørlykhaug og Lars Giske, jobbet med sine doktorgradsavhandlinger på arbeidsplassen sin gjennom forskningsprosjektet «Robotisert vasking av lakseslakteri».

Emil disputerte nylig med sin avhandling om robotisert vasking av fiskefabrikker, med det klingende navnet «Robotic cleaning of fish processing plants – Kinematics, vision, and optimization using artificial intelligence».

Utviklet nytt system
– Sammen med mine kollegaer i Optimar har jeg utviklet et system som er spesielt designet for tøffe forhold med høy fuktighet og sterke kjemikaler. I systemet benyttes maskinsyn-teknologi og kunstig intelligens, hvor genetiske algoritmer optimaliserer prosessen, forteller han.

Etter doktorgradsavhandlingen har Emil jobbet med blant annet artsgjenkjenning av fisk og robotisert bløgging.

– Jeg liker at Optimar er så fremoverlent når det gjelder maskinsyn-teknologi, og jeg synes det er veldig spennende å få være med å utvikle helt nye produkter, svarer Emil på spørsmål om hvordan det er å jobbe i selskapet.

Robotisert vasking
Lars Giske jobbet med det samme forskningsprosjektet, og har levert doktorgradavhandlingen «Robotic Cleaning of Fish Processing Plants – virtual tools, hygienic design and prototyping».

– Vi fikk ideen om å gjøre noe på robotisert vasking i 2014, da jeg jobbet i SeaSide ved siden av masterstudier. Vi søkte om finansiering gjennom BIA-programmet til NFR, og våren 2015 startet prosjektet. Selv fikk jeg innvilget støtte til å ta doktorgrad i bedrift gjennom NFR sitt IPHD-program for nærings-PhD, og startet som doktorgradsstipendiat i SeaSide i januar 2016, sier han.

Tett samarbeid med NTNU
– NTNU skulle utdanne en doktorgradsstudent i prosjektet, og vi i Optimar jobbet sammen med NTNU for å finne en passende kandidat. Emil begynte å jobbe i prosjektet gjennom masteroppgaven sin våren 2016 i et integrert PhD-løp, der masteroppgaven blir en del av arbeidet som doktorgradsstudent ved NTNU. Etter den var levert, jobbet Emil fulltid på NTNU som doktorgradsstipendiat, 100 prosent dedikert til og finansiert av dette prosjektet, forteller Lars.

Bygget prototyper
Mens Emil har fokusert mye på robotikk-delen av prosjektet, som betyr maskinsyn, maskinlæring og programmering, har Lars sett nærmere på prototypebygging og design – og hvordan man kan realisere prosjektet og muliggjøre installasjon i eksisterende fabrikker.

– Vi er altså begge tilknyttet det same forskingsprosjektet, men har levert individuelle avhandlinger med litt ulikt fokus. Når det er sagt, har vi samarbeidet om flere forskingsartikler, som utgjør mye av avhandlingene, forklarer han.

Lærerikt og krevende
I dag jobber Lars som Research Manager i R&D-avdelingen til Optimar.

– Her jobber jeg med prosjektideoppfølging og arbeidsprosessene for dette i R&D-avdelingen, intern og ekstern finansiering av forskningsprosjekt, designkrav, patentsøking- og vedlikehold, samt andre oppgaver for å bistå R&D-avdelingen til å løse problem på en god måte, sier han.

Han synes det har vært utrolig spennende og lærerikt å jobbe med doktorgradsavhandlingen i Optimar, men også ganske krevende.

– I starten av prosjektet var SeaSide en liten organisasjon med begrensede ressurser til prosjektet. På grunn av ressursmangel måtte jeg blant annet ta på meg mange andre arbeidsoppgaver utenfor prosjektet. Da vi ble kjøpt opp gikk en del av min tid også til dette arbeidet, innrømmer Lars.

Hever kompetansen i Optimar
Det endte med at det ble opprettet en liten gruppe som jobbet med prosjektet, i hovedsak Lars fra Optimar, Emil fra NTNU, begges veiledere fra NTNU, Ola Jon Mork og Olav Egeland, samt Trond Løvdal fra Nofima. – Samtidig leide vi inn underleverandører til mye av prototypebyggingen, i tillegg til at Emil og jeg hjalp til en hel del selv, forteller han.

– Hadde jeg gjort det igjen dersom det ble gjort på samme måte? Kanskje ikke midt under en fusjon som krevde mye, men jeg angrer absolutt ikke. Jeg er overbevist om at vi bør satse videre på doktorgradsstipendiater i Optimar, som nå har en stor og veldig god R&D-avdeling, og en stipendiat vil ha helt andre forutsetninger nå enn da jeg startet, mener han.

– Det er en god måte å heve kompetansen i organisasjonen, og nå vet både jeg og Emil hvordan det er og kan være gode mentorer for en kandidat, avslutter Lars med et smil.